Nå er det siste ferie uke og det kjennes litt rart ut. Det har ikke skjedd store og spennende ting i ferien. Men vi har vært sammen, og vi har hatt besøk av kjæresten til mellomsnupp og av yngste dattera av et nært vennepar. Hun har jeg kjent siden hun ble født, så det var som å ha en av sine egne her :)
Den eldstesnuppa har jobbet stort sett hele ferien også.
Flere detaljer om ferien kommer nok etter hvert. Men det har vært så godt å ha huset fullt av latter og liv.
Ok, da er det på tide å slippe katta ut av sekken på en ryddig måte....
Jeg er nå midt i et samlivsbrudd. Et brudd som kom som et sjokk på meg, og som dessverre inneholdt en tredje person. Jeg oppdaget alt helt selv. Jeg er ikke fornøyd med meg selv på hvordan jeg reagerte der og da, for jeg lot faktisk min kommende x få en sjanse på å fikse ting. Jeg ser i ettertid at det skulle jeg ikke gjort. For jeg ble lurt trill rundt i 9 mnd. til før jeg endelig fikk nok og satte foten ned.
Jeg er absolutt ikke ute etter å ta noen, men dette er faktisk en viktig bakgrunnsinformasjon for å forstå hvor jeg står i dag. Og så mener jeg faktisk at man må stå for sine handlinger uansett hvor dumme de er.
Jeg ville aldri og kommer aldri til å stå i veien for min kommende x og kontakt med barna. Heldigvis har jeg 2 store jenter som kan bestemme alt helt selv. Jeg har også en snuppelupp på 10 år. Hun er sammen med pappaen sin så mye hun vil. Akkurat nå er ikke ting helt på stell, da vi ikke er kommet så langt i skilsmisse prosessen.
Jeg synes ting er vanskelig, og jeg er absolutt ikke på en god plass i livet. Men jeg prøver å finne de positive tingene når jeg kan. Og så må jeg bare jobbe meg gjennom resten. Og derfor har jeg startet med å skrive her igjen. Jeg kjenner at jeg har behov for å sette ord å hvordan det er å gå gjennom dette. Her kommer jeg til å være meg selv fullt ut. Og det kommer til å være både oppturer og nedturer. Sånn er jo livet.
Så får de som vil lese, lese. Og synes man dette blir helt feil, så er det lov å bare la vær å lese.
20.juli leverte jeg maskinen inn til service på Elkjøp Jessheim. Det var en superhyggelig ansatt som tok imot maskinen uten diskusjoner, selv om den var litt over 2 år. Jeg var nemlig usikker på om det var 2 eller 5 års reklamasjonsrett på den.
I dag fikk jeg SMS om at jeg kunne komme og hente maskinen. Når jeg kom til butikken, fikk jeg beskjed fra den samme hyggelige ansatte om at det ikke lønnet seg og reparer den, så jeg skulle få ny. Og siden min modell var gått ut av produksjon, fikk jeg den oppgraderte utgaven.
Nå er maskinen kommet hjem, og er allerede i gang.
Super fornøyd med servicen fra Elkjøp Jessheim. Og evig takknemlig for at noe går rett vei. 😊
Hvorfor er det slik at ting slutter å virke akkurat når man ikke trenger det mest liksom?
Nå har stekeovnen sin varmluftfunskjonen sluttet å virke. Den er for gammel for reklamasjon. Og jeg elsker den stekeovnen. Den har damp funksjon i tillegg til vanlige funksjoner. Og den er ekstra stor....
Så jeg satser på at alt det andre fortsetter å virke, så skal jeg klare meg uten varmluft.
Og så har isbitmaskinen sluttet å virke...
Jada, den også. Heldigvis er den bare 2 år, og kvitteringen har jeg funnet fre. Så den skal jeg ta med til Elkjøp for reklamasjon. Så får vi se hva de sier.
I dag har jeg fiksa og ordna slik at minisnupp på 10 skulle få sove i telt i hagen med ei venninne.... teltet er fra Eoropris, kjøpt i fjor mens livet fortsatt smilte sånn delvis.
Nå er klokka 00.26 og jeg er utslitt etter å ha måtte sette opp det andre, litt større teltet som vi har eid i ørten år... pga at det lille lakk....
Og så ser jeg at det store har en knekt stang.. men ikke pokker om minisnupp skal miste telt overnattinga si.. så frem med stahet og fikse genet.. opp kommer teltet med god hjelp fra de største barna jeg har her. Ting blir flyttet fra lille telt til det store, og jeg kan kolapse sammen i sofaen... sur, oppgitt og gretten. Der røyk de lille ferrieplanene jeg hadde håpet jeg skulle få til.. telting.. men med ingen brukenes telt, singel og usikker økonomi, så blir det ikke mulig å kjøpe nytt telt. Og da står det en pokkers flott campingvogn her som jeg ikke kan dra...
Kan ikke si livet viser seg fra sin gode side akkurat nå...
Hei og hopp. Denne bloggen ble aldri noe av. Men nå er tiden inne.
Jeg står i noe som jeg virkelig trenger å skrive av meg, så fremover blir dette min terapiside. Og tittelen kunne faktisk ikke passet bedre....
