Og jeg måtte tenke litt, men så kom det:
At x kunne kaste alt vi hadde sammen uten problem, at min kjærlighet til han ikke lenger betydde noe, og at han gav opp familien sin.
Og at han bare kan gå videre lykkelig. Mens jeg sitter igjen ulykkelig.
Det er det som plager meg mest.
Fordi jeg synes ikke x fortjener lykke, det er det jeg som gjør. Det er jeg som er offeret her, ikke han.
En dag vil det ikke gjøre vondt lenger.
Og til alle som sier at nå har det gått så lang tid, du burde vært over det.. traumer går ikke over, man lærer å leve med det. Og for meg var dette et stort traume.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar